Al-Qiyamah

سورة القيامة

Sura 75 · Mekkansk · 40 vers

75:1Juz 29 · s. 577

لَا أُقْسِمُ بِيَوْمِ الْقِيَامَةِ1

Nei! Jeg sverger ved oppstandelsens dag,
75:2Juz 29 · s. 577

وَلَا أُقْسِمُ بِالنَّفْسِ اللَّوَّامَةِ2

og enhver sjel som irettesetter seg selv.
75:3Juz 29 · s. 577

أَيَحْسَبُ الْإِنْسَانُ أَلَّنْ نَجْمَعَ عِظَامَهُ3

Tror mennesket at Vi aldri kan samle sammen hans knokler?
75:4Juz 29 · s. 577

بَلَىٰ قَادِرِينَ عَلَىٰ أَنْ نُسَوِّيَ بَنَانَهُ4

Jo, sannelig, Vi kan til og med forme hans fingertupper!
75:5Juz 29 · s. 577

بَلْ يُرِيدُ الْإِنْسَانُ لِيَفْجُرَ أَمَامَهُ5

Mennesket vil fortsette et syndefullt liv,
75:6Juz 29 · s. 577

يَسْأَلُ أَيَّانَ يَوْمُ الْقِيَامَةِ6

og han spør: «Når kommer så oppstandelsens dag?»
75:7Juz 29 · s. 577

فَإِذَا بَرِقَ الْبَصَرُ7

Når synet blendes,
75:8Juz 29 · s. 577

وَخَسَفَ الْقَمَرُ8

og månen formørkes,
75:9Juz 29 · s. 577

وَجُمِعَ الشَّمْسُ وَالْقَمَرُ9

når sol og måne blir ett,
75:10Juz 29 · s. 577

يَقُولُ الْإِنْسَانُ يَوْمَئِذٍ أَيْنَ الْمَفَرُّ10

– denne dag vil mennesket si: «Hvor finnes tilflukt?»
75:11Juz 29 · s. 577

كَلَّا لَا وَزَرَ11

Nei! Det finnes intet fristed.
75:12Juz 29 · s. 577

إِلَىٰ رَبِّكَ يَوْمَئِذٍ الْمُسْتَقَرُّ12

På denne dag blir oppholdsstedet hos Herren!
75:13Juz 29 · s. 577

يُنَبَّأُ الْإِنْسَانُ يَوْمَئِذٍ بِمَا قَدَّمَ وَأَخَّرَ13

På denne dag får mennesket vite hva han har utrettet og hva han har forsømt.
75:14Juz 29 · s. 577

بَلِ الْإِنْسَانُ عَلَىٰ نَفْسِهِ بَصِيرَةٌ14

Mennesket blir avklaring mot seg selv,
75:15Juz 29 · s. 577

وَلَوْ أَلْقَىٰ مَعَاذِيرَهُ15

selv om han bringer sine unnskyldninger.
75:16Juz 29 · s. 577

لَا تُحَرِّكْ بِهِ لِسَانَكَ لِتَعْجَلَ بِهِ16

La ikke tungen løpe for å skynde på åpenbaringen.
75:17Juz 29 · s. 577

إِنَّ عَلَيْنَا جَمْعَهُ وَقُرْآنَهُ17

Vår oppgave er dens sammensetning og dens fremføring.
75:18Juz 29 · s. 577

فَإِذَا قَرَأْنَاهُ فَاتَّبِعْ قُرْآنَهُ18

Så når Vi resiterer den, så følg med i dens resitasjon.
75:19Juz 29 · s. 577

ثُمَّ إِنَّ عَلَيْنَا بَيَانَهُ19

Derpå er det Vår oppgave å utlegge den.
75:20Juz 29 · s. 578

كَلَّا بَلْ تُحِبُّونَ الْعَاجِلَةَ20

Nei, dere elsker det som iler hen,
75:21Juz 29 · s. 578

وَتَذَرُونَ الْآخِرَةَ21

og lar det hinsidige ligge.
75:22Juz 29 · s. 578

وُجُوهٌ يَوْمَئِذٍ نَاضِرَةٌ22

På den dag finnes strålende ansikter
75:23Juz 29 · s. 578

إِلَىٰ رَبِّهَا نَاظِرَةٌ23

som ser på Herren,
75:24Juz 29 · s. 578

وَوُجُوهٌ يَوْمَئِذٍ بَاسِرَةٌ24

og på den dag finnes ansikter som er formørkede,
75:25Juz 29 · s. 578

تَظُنُّ أَنْ يُفْعَلَ بِهَا فَاقِرَةٌ25

så man kunne tro at noe skrekkelig er over dem.
75:26Juz 29 · s. 578

كَلَّا إِذَا بَلَغَتِ التَّرَاقِيَ26

Nei, når sjelen kommer opp i halsen, og man sier,
75:27Juz 29 · s. 578

وَقِيلَ مَنْ ۜ رَاقٍ27

«Hvem kan gjøre en besvergelse?»
75:28Juz 29 · s. 578

وَظَنَّ أَنَّهُ الْفِرَاقُ28

Og den døende forstår at det er avskjeden,
75:29Juz 29 · s. 578

وَالْتَفَّتِ السَّاقُ بِالسَّاقِ29

og snor bena om hverandre.
75:30Juz 29 · s. 578

إِلَىٰ رَبِّكَ يَوْمَئِذٍ الْمَسَاقُ30

Denne dag går turen til Herren!
75:31Juz 29 · s. 578

فَلَا صَدَّقَ وَلَا صَلَّىٰ31

Ikke trodde han, og ikke bad han,
75:32Juz 29 · s. 578

وَلَٰكِنْ كَذَّبَ وَتَوَلَّىٰ32

men han fornektet og snudde seg bort,
75:33Juz 29 · s. 578

ثُمَّ ذَهَبَ إِلَىٰ أَهْلِهِ يَتَمَطَّىٰ33

og gikk så hjem til sine med stolte steg.
75:34Juz 29 · s. 578

أَوْلَىٰ لَكَ فَأَوْلَىٰ34

Ve deg, ve!
75:35Juz 29 · s. 578

ثُمَّ أَوْلَىٰ لَكَ فَأَوْلَىٰ35

Ja, ve deg, ve!
75:36Juz 29 · s. 578

أَيَحْسَبُ الْإِنْسَانُ أَنْ يُتْرَكَ سُدًى36

Tror mennesket at det overlates til seg selv?
75:37Juz 29 · s. 578

أَلَمْ يَكُ نُطْفَةً مِنْ مَنِيٍّ يُمْنَىٰ37

Var det ikke en dråpe utstøtt sæd?
75:38Juz 29 · s. 578

ثُمَّ كَانَ عَلَقَةً فَخَلَقَ فَسَوَّىٰ38

Så ble det det minste foster. Og Han skapte og formet,
75:39Juz 29 · s. 578

فَجَعَلَ مِنْهُ الزَّوْجَيْنِ الذَّكَرَ وَالْأُنْثَىٰ39

og laget det til to sorter, mann og kvinne.
75:40Juz 29 · s. 578

أَلَيْسَ ذَٰلِكَ بِقَادِرٍ عَلَىٰ أَنْ يُحْيِيَ الْمَوْتَىٰ40

Skulle ikke Han være i stand til å gi de døde liv?

Spill fra starten av suraen

Abdullah Al-Mattrod - Al-Qiyamah · Tlawati